Mary Lou Stavrum Taugbøl ble adoptert fra Colombia da hun var 3-4 år. Hennes biologiske navn og fødselsdato var ukjent. I denne episoden snakker vi ikke først og fremst om hennes bakgrunn og oppvekst, men mer generelt

- om utenlandsadopsjon som fenomen,

-og om hva det kan gjøre med et menneske å bli revet opp fra jorden, få alle røtter klippet av, og så bli plassert i et fremmed jordsmonn og dertil oppleve å stadig få spørsmål om hvor man EGENTLIG kommer fra.

Mary Lou forteller om å føle seg avvist av sine to foreldrepar, samtidig. Om å ha gått i offerrollen i flere tiår. Og hun forteller om at hun hun, ved å bli adoptert, følte at hun hadde blitt fratatt bestemmelsesretten i eget liv. Samtidig forteller hun at hun gradvis har innsett at hun, på et sjelelig plan, har valgt akkurat disse erfaringene for denne inkarnasjonen: å vokse opp med en følelse av annerledeshet, utenforskap, som hverken norsk eller colombiansk.

Lenge følte hun seg som en flyktning, men hun er nå i ferd med å bli det hun alltid har vært: en verdensbarn (som i verdensborger) - med dyp tilhørighet - i seg selv og i altet.

Følg gjerne denne podden 🎧,

og meg kan du følge på Facebook eller på @lamaskenfalle på Instagram 💗

PS: gå GJERNE inn på lamaskenfalle.com om du vil bestille en gratis smakebit av min bestselger La masken falle: En personlig fortelling om å gi slipp på barndomstraumer.

PPS: Vossabia er blitt sponsor og samarbeidspartner for LA MASKEN FALLE Podcast. Selv eeeelsker jeg ringblomstsalven og Ylvas lepper. Bedre leppepomade finnes ikke:)